Institutt for Romkunst arrangerte i 2003 utstillingen Omfalos – Byens myter – i et hamnelager i Bjørvika i Oslo. Utstillingen var et møte mellom resultatene av to parallelle workshoper på Veiholmen og i Athen i 2002.

 

Bjørvika utgjør møtet mellom byen og fjorden; et utfyllingsområde i fjordbunnen, et område under radikal omforming, et ferdselsknutepunkt og et svært belasta trafikkområde. Bjørvika: en arena for utfordrende sosiale konfrontasjoner der sprøytebrukerne var i ferd med å bli presset bort fra Plata og der byens kostnadsfrie restrom forsvinner samtidig som nye internasjonale attraksjoner tar form i denne delen av sentrum. Bjørvika er et annet slags sted enn Veiholmen, men erfaringene fra Veiholmen ligger likevel i bunnen; det sårbare i forholdet mellom «mitt», «ditt» og «vårt», mellom «dem» og «oss». Og sjøveien langs kysten binder hamnene i Oslo og Veiholmen sammen, begge steder sentrum og periferi i forhold til hverandre.

 

Bidraget mitt til Omfalos var 12 staker i ulik høyde i området mellom sentralbanestasjonen og sjøen. Stakene peker i bylandskapet - de dirigerer ikke ferdsel slik som staker i  ferdselsleia i sjøen - men diskuterer sosiale orienteringer. Stakene fungerer også som mine meningsløse "pynteting" som jeg har tillatt meg å "ta på land" og bringe inn i det sosiale byrommet – referanser som alle kan finne underveis og som er gjenkjennelige fra sted til sted.