Bygningen ble bestilt som et vernebygg for Ørskog historielag sin lokomobil.

Lokomobilen er en flyttbar dampmaskin fra tidlig industrireisning langs Storfjorden. Vernebygningen skulle samtidig være en mulighet til å vise fram denne maskinen for publikum.

 

Det var et viktig poeng i prosjekteringen å knytte visningen av dampmaskinen til ferdselsknutepunktet like sør for riksvegen gjennom Sjøholt og miljøet med bensinstasjon, rutebilstasjon og bilverksted: oljelukt, motorstøy, verktøy, rullende kjøretøy og verkstedporter. 

 

Bygningen hadde porter i begge gavlene, og fundamentet ble planlagt som en lang rampe tvers gjennom bygget sånn at det skulle være lett å trekke lokomobilen fram på plassen og sette maskinen igang til demonstrasjon. En stor platekledd lemport på den ene langsida av bygget ble brukt til utstillingsvegg for bilder og tekst. På fine dager var det mulig å åpne både foldeporter og utstillingsporten samtidig som lokomobilen kunne stå ute med pipa reist og maskinen igang. Slik kunne hele stedet fungere som en åpen, romslig utstillingsarena som man kunne vandre gjennom. Prosjektet ble imidlertid aldri gjennomført fullt ut.

 

Lokomobilhuset tilbød også en sitteplass langs gangvegen; en fastmontert benk vendt mot fjorden og sola - like opp mot gang- og sykkelveien til skolen. Den sentrale plasseringa i sentrum og nærheten til kiosken på bensinstasjonen gjorde benken til en møteplass for store barn og ungdom.