Arkitektonisk prosjektering

kyrkjetorget

grindbygg

lokomobilhuset

 

bolig bjørn loe

bolig solevåg-finholt

kommunale boliger Ørskog

bolig ribe-myren

 

arkitektoniske gester

 

Arkitektonisk planlegging

ytre hareid hamn

hareidsmyrane

vi formar staden vår

i kulturlandskapet

 

Undervisning

bergen arkitektskole

ålesund kunstskole

 

Kunstprosjekter

flyktig topografi - Stavanger

flyktig topografi - Molde

gjensyn Veiholmen

sosiale orienteringer - Oslo

sosiale orienteringer - Veiholmen

installasjoner i landskap

 

Info

om

kontakt

lenker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

To oppdrag for Ørskog kommune 1993 i forbindelse med HVPU-reformen.
Utført sammen med Anne Sara Loe. Ana Maria Hoyos deltok i forprosjektet.

 

  

PU-leiligheter på Haukås
Boligene på Haukås ligger nordvestvendt litt oppe i dalen ovenfor bygdesentrum med skogsåsen i ryggen og utsikt mot fjorden. Bygningsvolumene trapper seg langsmed dalsida. Et felles langstrakt gårdsrom vender inn mot bakken men fanger likevel sola en stor del av dagen. Gårdsrommet gir lune uteplasser for begge husene. Alle inngangene ligger til dette halvprivate og trygge rommet.

 

Boligene utgjør et lite samfunn som ivaretar fellesskap for en sårbar gruppe mennesker som skulle etablere seg i et nytt boligfelt (ferdigregulert men lite utbygd på det tidspunktet boligene ble bygd). Samtidig var det avgjørende å ivareta individuelle ulikheter og unngå en uniformering av botilbudet. Haukåsprosjektet er formet som ett tun i bygda fordelt på to tomter og tre bygningsvolum. Boligene inneholder i utgangspunktet tre leiligheter av ulik størrelse men tilbyr ialt fem mulige og uensartete boenheter der den minste etter behov kan fungere for personalet sitt opphold.

 

 

 
   

PU-leiligheter på Prestegården

Tre bygg med fire toroms leiligheter og en hybelleilighet. Prosjektet har ikke egne personalrom, men hybelleiligheten kan tilrettelegges for personalet. Bygningene er organisert rundt kulturminnet «Postvegen», en regulert historisk landevei fra Bergen til Trondheim som passerer gjennom prestegårdstunet på Sjøholt. Boliggruppa åpner seg mot den daglige aktiviteten rundt skolen og ved rideklubben i prestegårdslåven. Tre av fire leiligheter har trinnfri tilkomst fra terreng. En dispensasjon fra Husbankens regler ga mulighet for å legge en av leilighetene og hybelleiligheten i annen etasje sånn at vi kunne variere bygningsvolumene og fjerne den ytre forma fra HVPU-reformens svært gjenkjennelige boliguniform.

 

Boligene blir en del av bebyggelsen i prestegårdstunet. Utvendige farger gir slektskap til det opprinnelige tunet, men viser også en egenart og et skille til andre funksjoner i bebyggelsen. Fargene definerer samtidig en innside som har størst nærhet til det private - annerledes enn utsiden mot bygda og landskapet omkring.

Alle leilighetene har sin egen plassbygde benk utenfor inngangen. Benken er en permanent del av huset  - ikke et møbel prisgitt personalet sin overstyring. Benken tilbyr beboeren et sted å sitte ute i verden men likevel hjemme hos seg selv.

 

Kommunen har seinere gjerdet inne verandaer og uteplasser med det lokale byggevarefirmaets standardrekkverk. Grensene mellom fellesskap og privat situasjon har blitt unødig absolutte på den måten.