Arkitektonisk prosjektering

kyrkjetorget

grindbygg

lokomobilhuset

 

bolig bjørn loe

bolig solevåg-finholt

kommunale boliger Ørskog

bolig ribe-myren

 

arkitektoniske gester

 

Arkitektonisk planlegging

ytre hareid hamn

hareidsmyrane

vi formar staden vår

i kulturlandskapet

 

Undervisning

bergen arkitektskole

ålesund kunstskole

 

Kunstprosjekter

flyktig topografi - Stavanger

flyktig topografi - Molde

gjensyn Veiholmen

sosiale orienteringer - Oslo

sosiale orienteringer - Veiholmen

installasjoner i landskap

 

Info

om

kontakt

lenker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oppdrag for Kjersti Finholt og Øystein Solevåg 2003-04.


      
  

Ombygging og tilbygging til et eldre våningshus i Solevågen på Sula.

Kjersti og Øystein overtok et familiehus og skulle flytte fra Oslo til Sunnmøre med egne arbeidsplasser.

 

Sveitserstilhuset var ombygd på 1960-tallet med inngangsparti og et lite baderom på framsida i huset. Badet midt i bygningen ga fuktproblemer og blokkerte for god intern kontakt og nødvendig fleksibilitet i bruken av boligrommene. Det gamle gårsdtunet ligger i en nordvendt li med bygda og vågen framfor seg. Inn mot skogen - mot sør – fantes et ubrukt potensiale for lys og ly.

 

Tilbygget gir en ny inngang som knytter seg til den gamle tunveien opp forbi løa og stabburet. Det er bygd til en åpen gangsone langs sørsida av bygningen. Våtromsonen ble trukket ut av den gamle bygningskonstruksjonen og felt inn i bakken som et skjermende tilbygg. Terrassen på tilbyggstaket knytter sammen en kontinuerlig og mangeartet brukssone over flere plan inne og ute. Midtsonen i huset er reetablert som en sammenbindende kjerne i boligen. Rikelig med overlys fanger og utnytter sollyset og strålevarmen fra sør og vest.

 

Løsningen gir både kontinuitet og endring i gårdstunet. Våningshuset sitt gjenkjennelige ansikt ut mot bygda er tilbakeført slik gamle fotografi viser at det har vært. Tilbygg og ny utforming i den private sonen mot skogen markerer bruksmessig endring og gir et visuelt uttrykk for den nye generasjonens identitet.